Istapper og takras: Hvem har ansvaret?

Istapper og snø som løsner fra tak kan utgjøre en alvorlig fare for personer og eiendom under. For borettslag, sameier og næringsbygg er dette en risiko som gjerne oppstår raskt, gjerne over inngangspartier, fortau og andre steder der folk ferdes tett. Når en fare oppdages, bør området under sikres og varsles, mens selve fjerningen må gjøres på en trygg måte. Det er viktig å skille mellom å redusere faren midlertidig og å faktisk fjerne det som utgjør risikoen; en avsperring beskytter dem som ferdes forbi, men iskanten eller snømassen er der fortsatt. Arbeid på tak og i høyden bør håndteres av fagfolk med riktig utstyr, både av hensyn til dem som utfører arbeidet og til omgivelsene under.

Hvorfor oppstår istapper og takras?

Når snø på taket smelter, kan vann renne mot en kald takkant og fryse igjen. Over tid kan dette danne istapper og iskanter. Snø kan også samle seg ved takkanten og senere løsne. Prosessen skjer ofte gradvis, slik at faren bygger seg opp før den blir synlig fra bakken.

Veksling mellom mildvær og frost gjør problemene mer aktuelle. Når temperaturen svinger rundt frysepunktet, smelter snøen på dagen og fryser igjen når det kjøler seg til, og det er denne vekslingen som bygger opp is ved takkanten.

Byggets takform og forhold som påvirker snøsmeltingen kan også ha betydning. Solrike fasader, varme som slipper ut gjennom taket og hvordan takflatene vender, påvirker hvor raskt snøen smelter og hvor isen legger seg. Enkelte kanter er derfor mer utsatt enn andre.

Hva er eiendommens ansvar?

Den som eier eller drifter bygget, må sørge for at istapper og snø fra taket ikke utgjør en fare for forbipasserende. For borettslag og sameier ligger ansvaret hos styret som del av eiendommens samlede sikkerhets- og vedlikeholdsansvar. For næringsbygg gjelder tilsvarende for eier eller den som er ansvarlig for driften.

Når en fare oppdages, bør området under sikres og varsles. Midlertidig avsperring kjøper tid, men løser ikke selve problemet. Det som utgjør en fare, må håndteres. Å la en avsperring bli stående over tid uten at faren fjernes, er ikke en holdbar løsning, fordi risikoen fortsatt er der.

Ansvaret innebærer også å følge med på forholdene når været tilsier at det kan danne seg istapper. Å oppdage faren tidlig gjør det mulig å handle før situasjonen blir akutt.

Sikring før fjerning

En faresone bør sikres mens arbeidet planlegges og gjennomføres. Sperringer og varsling skjermer dem som ferdes under, slik at ingen går inn i området mens is eller snø kan løsne. Sikringen bør dekke hele sonen der noe kan falle ned, ikke bare stedet rett under istappen.

Permanente tiltak, som snøfangere og trygg takadkomst, kan også bidra til å redusere risikoen for ukontrollerte takras. Sikring er likevel bare første steg: så lenge faren står der, må den håndteres, og en avsperring er en midlertidig løsning i påvente av at is og snø faktisk fjernes.

Fjerning fra tak er arbeid i høyden

Å fjerne istapper eller snø fra tak innebærer risiko både for den som utfører arbeidet og for personer og eiendom under. Det bør derfor ikke overlates til en beboer på en vanlig stige. Fall fra høyden er en alvorlig risiko, og is og snø som løsner, kan treffe både mennesker og biler under.

Riktig utstyr, sikring, rutine og erfaring er nødvendig for å håndtere oppgaven forsvarlig. Den som utfører arbeidet, må kunne sikre seg selv, kontrollere hvor snø og is havner når det løsner, og vurdere forholdene på taket underveis.

For styret betyr det at oppgaven bør settes bort til noen som håndterer arbeid i høyden til daglig. Vil dere ha hjelp med istappfjerning, kan dere innhente et tilbud.

Oppsummering

Istapper og takras krever rask oppfølging fordi konsekvensene kan bli alvorlige. Faresonen bør sikres når en risiko oppdages, men selve fjerningen må også gjennomføres.

Arbeid på tak og i høyden bør håndteres av fagfolk med riktig utstyr og sikring. Da blir både de som ferdes under og de som utfører arbeidet ivaretatt, og styret vet at ansvaret er håndtert forsvarlig.