Vinteren kommer alltid med snø og is, og det krever litt ekstra planlegging fra borettslag og sameier. Når snøen daler ned, lurer mange på hvem som egentlig har ansvaret for brøyting, hvor ofte det må gjøres, og hva som skjer hvis noen sklir og skader seg ute.
Styret i et borettslag eller sameie har det juridiske ansvaret for å sørge for trygg ferdsel på fellesarealer og tilgrensende fortau. De må lage gode rutiner for snørydding og sørge for at brøyteavtaler er på plass før vinteren slår inn. Hvis de ikke følger opp, kan det føre til både ulykker og erstatningskrav.
Her får du en oversikt over lovverket rundt snøbrøyting, styrets plikter, og tips til hvordan dere kan håndtere de praktiske utfordringene med vintervedlikehold. Kanskje du får noen nye ideer til hvordan boligselskapet kan sørge for trygge uteområder gjennom hele vinteren?
Styret i borettslag og sameier har et tydelig juridisk ansvar for vintervedlikehold på fellesarealer og tilhørende fortau. Lovverk og lokale politivedtekter gir føringer for dette, og det kan bli dyrt og komplisert hvis styret ikke følger opp.
Styret må sørge for trygg ferdsel på eiendommen hele året. Dette ansvaret, ofte kalt gårdeieransvaret, handler om å fjerne snø og strø på glatte flater.
Lovene binder styret juridisk, det er ikke bare en forventning. Styret må handle raskt når det trengs, altså rett etter snøfall eller når det blir isete. Det hjelper ikke å vente til beboerne klager.
Både burettslagslova og eierseksjonsloven sier styret skal sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av fellesarealene. Hvis styret lar være å handle, regner loven det som uaktsomhet. Skader noen seg på grunn av dårlig brøyting eller strøing, kan boligselskapet bli økonomisk ansvarlig.
Styret har ansvar for alle områder der folk ferdes – både beboere, gjester og andre. Det gjelder fellesarealer og fortau utenfor eiendommen.
De viktigste områdene er:
Plasser snøen slik at den ikke blokkerer sikt, brannhydranter eller naboens eiendom.
Dårlig vintervedlikehold kan fort bli dyrt for borettslag og sameier. Hvis noen faller og skader seg på is, kan de kreve erstatning fra boligselskapet.
Erstatningskrav kan inkludere medisinske utgifter, tapt inntekt og varige skader. Ansvarsforsikringen til borettslaget skal dekke slike hendelser, men forsikringsselskapet sjekker alltid om styret har gjort jobben sin.
Hvis styret ikke kan vise til at de har tatt nødvendige grep, kan forsikringsselskapet redusere eller nekte dekning. Det er derfor smart å loggføre alt vintervedlikehold. Dokumentasjon på brøyting og strøing er gull verdt hvis det blir en forsikringssak.
Styret bør sjekke at boligselskapet har en god ansvarsforsikring som dekker skader knyttet til vintervedlikehold.
Flere lover og forskrifter bestemmer hvem som har ansvaret for snørydding i borettslag og sameier. Burettslagslova og eierseksjonsloven er de viktigste lovene for drift og vedlikehold av fellesarealer.
Lokale politivedtekter sier ofte at gårdeier må holde fortauet utenfor eiendommen ryddet og strødd. Gårdeieren må sørge for at jobben blir gjort innen en viss frist etter snøfall.
Politivedtektene varierer fra kommune til kommune, men ofte må brøytingen være ferdig til klokken 10:00 på hverdager.
Borettslagets egne vedtekter kan også ha regler om vintervedlikehold. Styret må kjenne til både lovpålagte krav og interne vedtekter for å gjøre jobben sin.
God vinterberedskap krever planlegging og klare avtaler med leverandører. Styret må ha rutiner for både forebygging og raske tiltak når det plutselig blir glatt eller snør mye.
Vintervedlikeholdet starter lenge før snøen kommer. Styret bør begynne planleggingen tidlig på høsten for å være forberedt.
Ta en runde på fellesområdene først. Sjekk gangveier, inngangspartier, trapper, parkeringsplasser og fortau. Finn ut hvor snøen kan legges etter brøyting, og pass på at snøhauger ikke sperrer sikt, brannhydranter eller nødutganger.
Kontakt vaktmestertjenester eller andre leverandører i god tid. Mange firmaer blir fullbooket før vinteren. Hvis dere er tidlig ute, får dere ofte bedre priser og blir prioritert.
Lag en vinterberedskapsplan med viktige telefonnumre, kontaktpersoner og rutiner for ulike situasjoner. Planen bør også si hvem som følger med på værmeldingen og bestiller ekstra hjelp hvis det trengs.
En skriftlig brøyteavtale beskytter både styret og beboerne. Avtalen må være tydelig og dekke alt som gjelder vintervedlikehold.
Dette bør stå i avtalen:
Velg sertifiserte fagfolk med godt utstyr og erfaring. Be om referanser og sjekk at leverandøren har forsikring og nødvendige kvalifikasjoner.
Prisen kan være fast for hele sesongen, eller per oppdrag. Fastpris gir forutsigbarhet i budsjettet, mens pris per oppdrag kan lønne seg hvis det er lite snø. Styret må vurdere hva som passer best.
God snørydding krever riktige metoder for ulike områder. Store parkeringsplasser og veier passer best for maskinell brøyting med traktor eller lastebil. Gangveier og inngangspartier må ofte måkes for hånd.
Prioriter områdene slik:
Vaktmester eller leverandør må komme til eiendommen når snøen faller, også om natten og i helgene. Sørg for at de har nøkler eller portåpner.
Snødybden avgjør hvor ofte det må brøytes. Ved kraftig snøfall kan det være nødvendig å rydde flere ganger samme dag. Leverandøren må også fjerne snø fra skilter og avvisere så de er synlige. Hvis det blir for mye snø, må den kanskje kjøres bort – det er ikke alltid plass til store snøhauger på eiendommen.
Glatte veier og is skaper den største risikoen for fall og skader.
Man må derfor prioritere strøing og salting, særlig når været skifter eller på utsatte steder.
Salting smelter is raskt og effektivt, men det kan dessverre skade betong, metall og planter. Salt fungerer dårlig når det er kaldere enn minus 10 grader.
Strøing med grus eller sand gir bedre grep, men smelter ikke isen. Dette funker uansett temperatur, men du må feie opp grusen når våren kommer.
Noen områder trenger ekstra oppmerksomhet. Trapper, skrå inngangspartier og skyggefulle steder blir ofte spesielt glatte.
Du bør strø disse områdene på forhånd, helst før problemene dukker opp.
Tidspunktet for strøing er viktig. Det lønner seg å gjøre det tidlig om morgenen før folk drar på jobb, og om kvelden når temperaturen synker.
Hvis det plutselig kommer underkjølt regn, må leverandøren kunne rykke ut raskt, uansett tid på døgnet.
Styret bør også være forberedt på at leverandøren kan gjøre feil. Hvis ingen håndterer glatte veier i tide, kan styret bli ansvarlig.
Det er smart å dokumentere bestillinger og loggføre utført arbeid. Da står man sterkere hvis noen krever erstatning.
