Styret i et borettslag eller sameie har det juridiske ansvaret for snøbrøyting og strøing på fellesarealer og tilgrensende fortau. Snø og is skal fjernes uten unødig opphold etter snøfall, og glatte flater skal strøs. Forsømmer styret dette og noen skader seg, kan boligselskapet bli erstatningsansvarlig. Under går vi gjennom regelverket, hvilke områder som omfattes, og hvordan en god brøyteavtale bør se ut.
Styret har ansvar for trygg ferdsel på eiendommen hele året. Dette omtales ofte som gårdeieransvaret, og innebærer å fjerne snø og strø glatte flater på fellesarealer og fortau. Ansvaret er en del av styrets plikt til forsvarlig vedlikehold av fellesarealer.
Både burettslagslova og eierseksjonsloven pålegger styret å sørge for forsvarlig drift og vedlikehold av fellesarealene. Lar styret være å handle når det er glatt eller snør, kan det regnes som uaktsomhet. Skader noen seg som følge av manglende brøyting eller strøing, kan boligselskapet bli økonomisk ansvarlig.
Ansvaret gjelder alle områder der beboere, gjester og andre ferdes. De viktigste er:
Snøen skal plasseres slik at den ikke blokkerer sikt, brannhydranter eller naboens eiendom. Se også vår gjennomgang av vintervedlikehold av inngangspartier og trapper for de mest utsatte punktene.
Faller noen og skader seg på is, kan vedkommende kreve erstatning fra boligselskapet. Kravet kan omfatte medisinske utgifter, tapt inntekt og varige skader. Borettslagets ansvarsforsikring skal dekke slike hendelser, men forsikringsselskapet vurderer alltid om styret har oppfylt pliktene sine.
Kan styret ikke dokumentere at nødvendige tiltak er gjort, kan selskapet redusere eller nekte dekning. Loggfør derfor alt vintervedlikehold. Dokumentasjon på brøyting og strøing er avgjørende hvis det blir en forsikrings- eller erstatningssak. Ansvaret for glatte flater henger tett sammen med strøing og ansvar ved fall på fellesarealer.
Flere lover og forskrifter regulerer hvem som har ansvaret for snørydding. Burettslagslova og eierseksjonsloven er de sentrale lovene for drift og vedlikehold av fellesarealer.
Lokale politivedtekter pålegger ofte gårdeier å holde fortauet utenfor eiendommen ryddet og strødd innen en gitt frist etter snøfall. Fristene varierer fra kommune til kommune, men brøytingen må i mange kommuner være ferdig innen klokken 10:00 på hverdager. I tillegg kan borettslagets egne vedtekter ha regler om vintervedlikehold, så styret bør kjenne både lovpålagte krav og interne vedtekter.
God vinterberedskap krever planlegging og klare avtaler med leverandører. Styret trenger rutiner både for forebygging og for raske tiltak når det plutselig blir glatt eller snør mye. En helhetlig vinterberedskap før snøen kommer gjør sesongen langt enklere å håndtere.
Vintervedlikeholdet starter lenge før snøen kommer. Begynn planleggingen tidlig på høsten. Ta en runde på fellesområdene og sjekk gangveier, inngangspartier, trapper, parkeringsplasser og fortau. Finn ut hvor snøen kan legges etter brøyting, og pass på at snøhauger ikke sperrer sikt, brannhydranter eller nødutganger.
Kontakt leverandør av snømåking og snørydding i god tid. Mange firmaer blir fullbooket før vinteren, og tidlig kontakt gir ofte bedre pris og prioritet. Lag en vinterberedskapsplan med telefonnumre, kontaktpersoner og rutiner, inkludert hvem som følger med på værmeldingen og bestiller ekstra hjelp ved behov.
En skriftlig brøyteavtale beskytter både styret og beboerne. Avtalen bør være tydelig og dekke:
| Punkt | Hva det bør beskrive |
|---|---|
| Omfang | Hvilke områder som dekkes, gjerne med kart |
| Utløsningskriterier | Når brøytingen starter, for eksempel ved 3–5 cm snø |
| Responstid | Hvor raskt leverandøren skal være på plass |
| Strøing og salting | Hvilke metoder og materialer som brukes |
| Dokumentasjon | Krav om logg over utført arbeid |
| Pris | Fastpris for sesongen eller pris per oppdrag |
Velg en leverandør med riktig utstyr og erfaring. Be om referanser og sjekk at firmaet har forsikring. Fastpris gir forutsigbarhet i budsjettet, mens pris per oppdrag kan lønne seg i snøfattige vintre. Se hva du kan forvente å betale i vår oversikt over priser på snømåking, og bruk gjerne en sjekkliste for å inngå riktig brøyteavtale.
Riktig metode varierer med området. Store parkeringsplasser og veier egner seg for maskinell brøyting med traktor eller lastebil, mens gangveier og inngangspartier ofte må måkes for hånd. Prioriter i denne rekkefølgen:
Vaktmester eller leverandør må kunne rykke ut når snøen faller, også om natten og i helgene, og bør ha nøkler eller portåpner. Snødybden avgjør hvor ofte det må brøytes; ved kraftig snøfall kan det være nødvendig å rydde flere ganger samme dag. Snø skal også fjernes fra skilt og avvisere. Er det ikke plass til snøhaugene på eiendommen, må snøen kjøres bort.
Glatte veier og is gir den største risikoen for fall og skader, og strøing og salting bør prioriteres, særlig når været skifter eller på utsatte steder.
Salting smelter is raskt, men kan skade betong, metall og planter, og virker dårlig når det er kaldere enn rundt minus 10 grader. Strøing med grus eller sand gir bedre grep uansett temperatur, men smelter ikke isen og må feies opp om våren.
Trapper, skrå inngangspartier og skyggefulle steder blir ofte spesielt glatte og bør strøs på forhånd. Tidspunktet er viktig: strø tidlig om morgenen før folk drar på jobb, og om kvelden når temperaturen synker. Ved underkjølt regn må leverandøren kunne rykke ut raskt uansett tid på døgnet.
Dokumentér bestillinger og loggfør utført arbeid. Da står styret sterkere dersom noen krever erstatning.
Styret har det juridiske ansvaret for snøbrøyting og strøing på fellesarealer og fortau. Nøkkelen til trygg vinterdrift er å planlegge tidlig, inngå en tydelig brøyteavtale med klar responstid og dokumentasjon, prioritere de mest utsatte områdene, og loggføre alt arbeid. Da reduseres både ulykkesrisikoen og faren for erstatningskrav.
